Heisan godtfolk. Jeg har som vanlig gjort mitt aller beste for å holde hodet oppe. Jeg er redd, redd for framtiden. Urolig og fylt med vemodighet. Men så er det jo sånn at det er ingen som vet hva som skjer, hva enn som måtte komme må bare komme. Come what may ikke sant? Smilefjes. Hvordan går det med meg, jeg lever nå enda, har gode kompiser & gullvenner. Jeg er kjempeglad i dere alle sammen. Men når jeg har en "knekk" så gjør det noe med meg. Savnet tar overhånd. Some things never change :)
Så har jeg også blitt så tynn som de sier. Ja ja, rart dette livet. Tenker på de menneskene som står meg nærmest hjertet mitt og det vil aldri forandre seg, den kjærligheten og tiliten jeg har til dere blir bare større & større. Ting skjer, og ellers komplisert.
Har 2011 vært bra så langt? Jeg kjenner først nå at det kommer til å skje noe snart, som får store forandringer, og sikkert en del drama. Men kjærligheten seirer alt til slutt!
Får blogge litt mer siden, må prøve å få i meg litt kveldsmat. Kommenter er dere snille, da blir jeg bedre humør.
Hejdå så lenje!
